abboblogg

abboblogg

Om bloggen

Her står det litt av hvert etter hvert. Lite personlig, for den som måtte lete etter slikt. Om denslags kommer, så les det med en stor klype salt. Jeg er profesjonell løgner, tross alt.

Samlaget?

kulturOpprettet av Anne Holt to., februar 03, 2011 20:48:33

Tove Lie trakk seg i dag fra sjefsstillingen i Samlaget, bare et par år etter sin tiltreden. Årsakene er sikkert mange. En artikkel av Vidar Kvalshaug i Aftenposten forleden fortalte om misfornøyde forfattere (wow!) og en "brukerundersøkelse" fra 2010 som viste at misnøyen åpenbart var stor med det meste hos de fleste i nynorskforlaget. Frode Grytten bekreftet at han bryter sitt langvarige forhold med Samlaget, noe som må svi ettertrykkelig for de ansvarlige der.


Spesifikke interne forhold i andre forlag vet jeg fint lite om. Artikkelforfatteren hadde sikkert sine gode kilder, og dessuten åpenbar tilgang på interne dokumenter.


I dag var det derimot Jan H.Landro i Bergens Tidende som fyrte opp motorsaga. I et karakterdrap på Tove Lie farer han med sladder og rykter det er umulig å forholde seg til uten å vite hvem hjemmelsmennene er. Jeg lar derfor hele saken ligge, bortsett fra det punktet jeg mener jeg har ekstra grunn til å stusse over.


Jan H. Landro postulerer nemlig at Tove Lie ikke bare har mistet tillit internt, men også eksternt. Når han skal belegge en slik alvorlig påstand viser han til at hun inngår "merkelige allianser", "blant annet med Piratforlaget".


Hva i all verden er det merkelige ved at Samlaget samarbeider med Piratforlaget? Begge er mellomstore forlag i Norge. I likhet med andre små- og mellomstore uavhengige forlag står de overfor store utfordringer med hensyn til De Tre Stores (Aschehoug/Gyldendal/Cappelen-Damm) vertikale og horisontale eierskap i bransjen og i forhold til svære endringer i markedet, både teknisk, taktisk og finansielt. At det foregår formelle og uformelle samtaler mellom mange av disse forlagene betyr rett og slett at forleggerne gjør jobben sin.


Det er mulig Jan H. Landro har gode kunnskaper om Samlaget. Det er faktisk veldig sannsynlig at han har en kilde som har plapret villig vekk med ham, slik underordnede gjerne snakker stygt med pressen om sjefer de vil ha vekk når det kan gjøres i ly av kildevernet. Til og meg jeg vet hvem han er.


Om Piratforlaget vet Landro åpenbart langt mindre.


Jeg skal opplyse ham:


Piratforlaget omsetter for sånn cirka 30 mill i året, og har med unntak av ett år gått med et lite overskudd siden starten for seks år siden. Overskuddet har aldri blitt hentet ut av eierne, men blir pløyet tilbake til selskapet for å sikre en trygg drift. Forlaget gir ut mellom ti og femten bøker "front list" (nyutgivelser, hovedsaklig i hard cover) hvert år. I tillegg kommer back list, lydbøker og ymse. Av disse blir en eller to bøker bestselgere. I aller beste fall! EN ELLER TO.


Forleggeren Tine Kjær (jada - min langt bedre halvdel) ble på insisterende vis invitert inn i Forleggerforeningen for flere år siden. Hun ble deretter varamedlem til styret i foreningen. Nå er hun fast representant der. Hun har rundt 15 års erfaring fra bransjen, er motstander av fripris (i motsetning til meg), gir litt bedre betingelser til forfattere enn andre forlag og bruker tid og penger og ork på "ikke-salgbare" titler fordi hun mener det er viktig å ta vare på floraen i norsk litteratur. Piratforlaget gir ut romaner, barnebøker og andre fortellinger. Både forleggeren og forlaget er med andre ord til forveksling lik ethvert annet forlag og enhver annen forlegger i Norge.


Hvor ligger det suspekte i dette, Jan H. Landro? At man som journalist viderebringer sladder uten journalistisk å se kritisk på - om ikke annet i hvert fall å stille spørsmål ved - sladderets innhold, blir stadig vanligere. Det blir ikke bedre av dét.


Men siden Tove Lie nå er ute av Samlaget tillater jeg meg å underholde med en historie fra et år tilbake som med all tydelighet viser at toneangivende krefter i hennes til i dag arbeidsplass med all tydelighet setter fordommer foran fakta. Som kjent lønner dette seg sjelden, på noen av livets arenaer. Verken pekuniært eller på annet vis.


Sammen med min bror Even ga jeg ut en thriller i 2010. Den heter FLIMMER, og er i hardback trykket i ca. 70 000 eksemplarer i Norge. Den blir i løpet av inneværende år utgitt i en hel rekke andre land. På vårparten kom jeg med et tilbud til Tove Lie, en kvinne jeg forøvrig har møtt én eneste gang. Ettersom både min bror og jeg er varme tilhengere av mangfold, er vi selvsagt også tilhengere av opprettholdelse og styrking av nynorsk som skriftspråk. Både i skole, i det offentlige liv og i det private. Vi ønsket derfor å tilby Samlaget gratis å parallellutgi FLIMMER på nynorsk. Royaltien skulle i sin helhet gis som stipend til en ung, lovende nynorskforfatter. Dersom man i beskjedne anslag solgte 3500 eksemplarer, ville dette gi ca 200 000 kroner til noen som helt sikkert ville se dette som en oppmuntring, for ikke å snakke om en mulighet til å ta noen måneders fri for å skrive på heltid. Samlaget skulle selv få bestemme hvem som ble tilgodesett.


Det varte og det rakk før jeg fikk en mildest talt ullen beskjed fra Tove Lie, som initialt hadde vært kjempebegeistret for ideen. I mellomtiden hadde Sylfest Lomheim entusiastisk tilbudt seg å oversette boken, også dette gratis. Beskjeden fra Samlaget var som sagt uhyre ullen, og jeg forsto den ikke helt, men ideen hadde visstnok ikke falt i god jord hos forlagets øvrige ansatte. Det jeg den gang trodde var ullenhet fra Tove Lies side, var åpenbart et utslag av lojalitet til egne ansatte. Piratforlaget og/eller undertegnede er ikke fine nok/stuerene nok/gode nok til å samarbeide med, mente hennes underordnede. Avslaget fra Samlaget kom idet jeg feiret å ha passert 6 millioner solgte bøker, og var til å leve med. Pussig var det, okke som, og sier meg noe om at fordommer ofte trives best hos dem man i utgangspunktet mente burde se seg tjent med åpenhet, raushet og inkluderingsvilje.


Jaja. Jeg ønsker i alle fall Samlaget alt godt fremover. Ivaretakelse av nynorsk som både tale- og skrivemål er etter min mening overordentlig viktig, både med en språklig og historisk begrunnelse. Det kan jeg skrive mer om en annen gang.


Lykke til til deg også, Tove Lie. Selv om du trenger det langt mindre enn Samlaget.



  • Kommentarer(1)//www.anneholt.org/#post2