abboblogg

Kanskje kommer Kongenpolitikk

Opprettet av Anne Holt ti., mai 10, 2011 13:12:41

Jens Stoltenberg er antakelig motstander av monarkiet, sånn helt prinsipielt. Det er jeg også. Og mange med oss. Siden vi i Norge nå engang holder oss med et kongehus blir det likevel litt vrient å late som om det ikke eksisterer. Om ikke for meg, så i alle fall for statsministeren. Siden Kongen er firestjerners general og på papiret øverste leder for vårt forsvar, blir det i alle fall en anstrengende øvelse å late som om Kongen ikke finnes ved militære anledninger. Siden soldater av alle grader går med Kongens eget monogram på uniformen blir det enda vanskeligere å stelle i stand flott festivitas for militære personer uten at noen faller i tanker om at Kongen kanskje skulle vært der. Ettersom ti år gamle gutter som tragisk nok har mistet pappaen sin i krig etter all sannsynlighet opplever Kongen å være av noe høyere rang enn statsministeren, blir det etter hvert helt ubegripelig at noen ikke hvisket statsministeren i øret at han burde la Kongen kaste glans over den store begivenhet for de involverte nå sist søndag.

Riktig flokete blir det når vi får høre Grete Faremos begrunnelse av i dag: ” Dette er en arbeidsdeling av en tid tilbake, som ble gjort for å anerkjenne veteranene på en tydeligere måte. Gjennom hele 2010 og 2011 har vi jobbet med å løfte veteranenes profil. ”

Ja vel? Det er - selv for en republikaner - klin umulig å forstå at Kongens nærvær skulle kunne bidra til å svekke veteranenes profil.

Ikke er jeg veteran, og de jeg engang kjente er døde. Jeg er likevel ganske overbevist om at Grete Faremo og Jens Stoltenbergs ”løft av veteraners profil” burde gjøres der politikere faktisk har makt og innflytelse: Ta bedre imot soldatene når de kommer hjem fra strid. Gi dem flere rettigheter, flere ytelser, mer hjelp om de trenger det. Gi dem som fortjent, med andre ord.

Og la Kongen gjøre det han er god på.

Ari Behn, en manipulerende trussel????kultur

Opprettet av Anne Holt ma., april 11, 2011 12:12:38

Litt forsinket etter en helg med hagearbeid og en grytidlig og mer grundig mandagsmorgengjennomlesing av de siste dagers aviser:

Er det gærent å kontakte folk også, nå?

Ari Behn får sitt både ofte og hardt og kan som regel takke seg selv. Eirik Lundesgaards kritikk mot ham i Dagbladet her:

http://www.kjendis.no/2011/04/08/kjendis/litteratur/ari_behn/debatt/erik_lundesgaard/16109828/

virker likevel helt absurd.

Så vidt jeg forstår har Ari Behn tillatt seg å ringe en person for å gi uttrykk for sitt sinne over et avisinnlegg i VG. Denne oppringningen er altså for Eirik Lundesgaard så oppsiktsvekkende at han lar seg intervjue av Dagbladet i sakens anledning. For Dagbladet er som kjent alt om Ari Behn hot stuff, og Eirik Lundesgaard får sine femten minutters berømmelse. Han utnytter den godt, blant annet ved å fortelle at han har ”mange års universitetsutdannelse” (motsatt Ari Behn, formoder jeg), og at han riktignok selv også ved enkelte anledninger har ringt opp andre etter avisinnlegg, men da ”vært saklig og presentert meg”.

Vel, det kan i alle fall ikke være tvil om at Ari Behn gjorde det klart hvem han var. Dessuten: Har vi rota oss så til de grader inn i web-verdenen at vi på ramme alvor mener at direkte kontakt mellom mennesker er en uting? Når i all verden ble det galt å ta kontakt med andre uten å bruke tastaturet? Er det ikke tvert imot helt redelig å ta konfrontasjoner direkte?

Eirik Lundesgaard mener seg videre truet og forsøkt manipulert av Ari Behn. Det er her jeg blir forvirret. En trussel er som kjent utformet som en slags algoritme: ”hvis/hvis ikke x, så y”, der x er en handling eller unnlatelse av handling på den truedes side, og der y er noe farlig for den som trusselen rettes mot. Med all respekt for min forfatterkollega der borte i Lommedalen: Hva i all verden truet han Eirik Lundesgaard med? Drap? Ødeleggelse av karriere og privatliv? Og enda vanskeligere å forestille seg: hva forsøkte Ari å manipulere Eirik til??? (Beklager all denne spørsmålstegnbruken, men jeg er oppriktig i villrede her) Manipulasjon betyr at man på en ikke-redelig måte får andre til å utføre/mene noe den manipulerte selv egentlig ikke ønsker. Eirik Lundesgaard iler imidlertid til med å slå fast at det var vanskelig å vite hva Ari Behn ville! Ja vel, nei.

Jeg hører blant dem som stiller meg oppriktig hoderystende til prinsessens englegreier og hestehviskerteorier. Jeg deler langt på vei de betraktninger som forfatter Torgrim Eggen gjorde gjeldende om alternativsfæren i VG forleden, og som Eirik Lundesgaard også synes å dele. Ettersom jeg ikke på noen måte kan se forskjellen på å tro at engelen Gabriel var postbud for Gud på den ene siden og at man fortsatt kan kommunisere med den samme Gabriels artsfrender på den andre, er det likevel grenser for hvor mye jeg lar meg hisse opp over overtro. Det ville blitt for mange å hisse seg opp over, rett og slett. Men dersom man så lar seg fylle av vrede over Märtha og Aris noe aparte livsanskuelser og gir offentlig uttrykk for dette i landets største løssalgsavis, blir det litt stusselig å klage over at objektet for forakten lar høre fra seg.

Forresten: ikke litt stusselig. Tvers igjennom patetisk blir mer dekkende.


Om sinnslidelser, Kathrine Aspaas og datalagringsdirektivet, og bitte litt om Mor Nillepolitikk

Opprettet av Anne Holt sø., april 10, 2011 13:54:42

La det være sagt med én gang: Depresjoner skal man ha respekt for. At kronisk deprimerte kan ha vanskeligheter med både seg selv og omverdenen, er åpenbart. Noen har nytte av medikamenter mot sin lidelse. Og bra er det.

Hva Kathrine Aspaas’ sykdom og medisinering har med datalagringsdirektivet å gjøre, er imidlertid komplett ubegripelig. Særlig etter å ha lest Kathrine Aspaas’ artikkel om de nevnte tre saker i Aftenposten i dag. Se denne:

http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/aspaas/article4088770.ece

Etter tre gangers gjennomlesning kan jeg ikke skjønne annet enn at Aspaas’ argument kan oppsummeres omtrent slik: ”Mange mennesker lider under samfunnets tabuforestillinger. Det er bedre for alle å være åpen om sine tabubelagte lidelser eller tilstander. Åpenhet er skammens og selvforaktens aller verste fiende, og siden datalagringsdirektivet betyr mer åpenhet, er datalagringsdirektivet en fantastisk ting.”

Logikken minner om Erasmus Montanus' bevisførsel omkring Mor Nilles tilhørighet til mineralriket. Artikkelen er skrevet i en patosfylt prosa som er sjelden vare i Norge, og når ganske tidlig et av mange høydepunkt i så måte når hun kobler en mulig implementering av datalagringsdirektivet med flottenfeieriet : ”(Vi skal) bli frie mennesker!”

Nesten hver eneste setning i artikkelen gir grunnlag for en hel harang med motargumenter. Siden jeg stiller meg ganske hoderystende til at Aftenposten faktisk valgte å sette denne artikkelen på trykk, skal jeg nøye meg med det helt opplagte:

Datalagringsdirektivet handler ikke om åpenhet. Ikke i det hele tatt. Datalagringsdirektivet handler om en forflytning av eiendomsrett. Staten tar noe fra Aspaas og meg og alle andre som vi til nå har eid selv. Ved en senere implementering av det nå vedtatte direktivet vil jeg ha mistet min selvsagte (og allerede nå av andre lands domstoler erkjente) eiendomsrett til mitt eget privatliv. Dette er et prinsipielt spørsmål av så gigantisk karakter at jeg tillater meg å smile av Aspaas oppgitte kilde for sin nyvunne frelse når det gjelder direktivets legende og helende virkning på det meste: En liten faktaboks i Aftenposten (sic!).

At Kathrine Aspaas - i likhet med forbausende mange kvinner nå for tiden - føler behov for å bekjenne om sin sykdom i avisen, får være hennes sak. Noen mener slikt kan hjelpe andre i samme situasjon. Ikke vet jeg. Men at det gis spalteplass over to sider i en avis som Aftenposten til en hallelujah-hylling av datalagringsdirektivet som universalvåpen mot alt som er vondt og vanskelig her i verden, fra mafia og terror til uberettiget skyld- og skamfølelse, er faktisk svært forbausende. Det har jeg ikke engang hørt de varmeste tilhengerne av direktivet gjøre.

Datalagringsdirektivet handler verken om å gjøre homofile modigere , utviklingshemmede lykkeligere eller deprimerte gladere og med fornyet evne til å lukte våren. Beklageligvis, for så vidt. Hadde EU, en organisasjon jeg for øvrig mener Norge burde vært medlem av for lengst, hostet opp et slikt direktiv, ville jeg klappet i hendene nesten like begeistret som det Kathrine Aspaas allerede gjør.

Nå virker applausen bare fryktelig, fryktelig rar...

Briljant fra Michael Tetzschner i dagpolitikk

Opprettet av Anne Holt ma., april 04, 2011 13:24:12

Les denne:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4081699.ece


At han har rett i sak er nå en ting. At han velger å stå imot partipisken og argumenterer så godt for det, er strålende.

Et bedritent vaktskifte i FrP...politikk

Opprettet av Anne Holt fr., april 01, 2011 10:03:17

Dette liker jeg ikke.

Siv Jensen og Geir Mo var så godt i gang. Det var liksom bare å lene seg tilbake og følge med. Saken gjorde seg selv, liksom, der de to erfarne ringrevene snublet i egne og hverandres bein mot undergangen. Hver dag opprant med nye halvsannheter og motvillige innrømmelser. Til overmål kom det inn enda et par saker som underbygget inntrykket av FrP/FPu som alvorlige trusler mot uskyldige unggutter, kvinner og barn. For å toppe inntrykket av elendig krisehåndtering i en tilsynelatende sexfiksert organisasjon valgte de to ovennevnte å dra i eksil da alt så som mørkest ut, den ene etter sigende på en slags guttetur, den andre til Rivieraen, skal man tro VG. Det skal man ikke alltid, men likevel. De to kapteinene rømte skuta, og skandalen var fullkommen.

Trodde jeg. Opp dukker denne Per Arne Olsen. Rolig. Ydmyk. Sikkert blikk. Tar ansvar. Tar kritikk uten at det virker påtatt, innstudert og rutinemessig. Kommer seg ikke bare helskinnet gjennom det ene intervjuet etter det andre, men får meg til å sitte igjen med en slags sympati. Nei, forresten. Men ikke fullt så skadefro, i hvert fall.

FrP overlever dette også. Om fem måneder er det atter valg, og hele denne affæren er glemt.

Dessverre.