abboblogg

abboblogg

Om bloggen

Her står det litt av hvert etter hvert. Lite personlig, for den som måtte lete etter slikt. Om denslags kommer, så les det med en stor klype salt. Jeg er profesjonell løgner, tross alt.

Javel, da. Bekjennelser fra Anonym

personligOpprettet av Anne Holt fr., mars 25, 2011 10:19:55

Det var egentlig ikke meningen.

Da jeg for det som virker som hundre år siden traff Erling Kagge på bokmessa i Frankfurt og langt utpå kvelden nevnte for ham et prosjekt jeg var ferdig med men ikke helt visste om passet inn i bildet av meg som krimforfatter og seriøs (i alle fall forsøksvis) samfunnsdebattant, opplevde jeg det som mange kaller "Kagge-energien". Jeg skjønte det ikke helt selv, for egentlig liker jeg ikke fyren, men hans entusiasme blendet meg. Jeg var i et litt trøtt spor rent profesjonelt, lei av forlaget mitt, lei av forleggeren min, lei av det meste. Jeg trengte energien hans.

Det var hans idé at jeg skulle kalle meg Anonym. Alle som kjenner Kagge vet at han kan være utrolig rett fram, rent ut sagt fornærmende. Folk var griselei av meg, hevdet han, folk likte meg rett og slett ikke lenger og ville aldri ofre "Kongepudler" et minutt dersom de visste at det var meg som sto bak.

Jeg trodde ham. Jeg tror ham for så vidt fortsatt. Men jeg angrer. Ikke på bøkene, de har vært artige å skrive og enda artigere å få utgitt, men på at jeg lot meg overtale til å ofre navnet mitt på coveret. Ikke av forfengelighet, men av redelighet. Anonymitet er ikke min stil. Skal jeg fornærme folk, skal det være åpent. Og jeg har fornærmet mange.

Selv om Erling lovet meg hundre prosent anonymitet har det opp gjennom årene vært så mange journalister og andre som har gjettet på meg at det umulig kan være sant at han har holdt dette for seg selv. De fire anonymbøkene er skrevet i en så annerledes tone enn mine øvrige bøker at det er umulig å spore dem gjennom skrivestil. Jeg har hatt en samvittighetsfull medhjelper som har luket ut holtsismene gjennom fire manusprosesser, og tro meg: Det var litt av en jobb. Etter mye press fra min side gikk Erling etter forrige utgivelse ut med at det dreide seg om en mann. Jeg ville ha blodsporet vekk fra meg. Det hjalp en kort stund.

Men denne gangen MÅ Erling ha lekket. Eller noen på regnskap, for den gangs skyld; for første gang var jeg tåpelig nok til å ta imot et forskudd. Til nå har jeg ikke engang mottatt royalties i frykt for at flere skulle få vite. Mens det tildigere har droppet inn tre-fire henvendelser ved hver utgivelse (verst etter "Kindereggeffekten", hvor jeg måtte bøse meg skikkelig opp overfor NTB), har telefonen denne gang ikke stått. Selvsagt måtte dette skje midt i en litt presset familiesituasjon, der min far i går fikk ny hofte, moren min knapt kan gå på grunn av en voldsom reumatisk betennelse og der min langt bedre og trofaste halvdel er i Himalaya for å se på soloppganger (vel, for å se Buthan, egentlig, men det med soloppgangene tar påfallende vesentlig plass i alle SMSene). Jeg vaker mellom omsorgsoppgaver i alle generasjoner, pluss ansvaret for to firbente, og har rett og slett ikke tid til dette.

Jeg angrer altså, kort og godt. Ikke på bøkene, for all del, ikke på dem, men på det fordømte psevdonymet Anonym.

Det var ikke meningen. Ikke min mening, i alle fall.

Og med dette setter jeg punktum for det mest selsomme prosjektet jeg har vært med på.

  • Kommentarer(44)//www.anneholt.org/#post8

Japan; et bilde

personligOpprettet av Anne Holt ma., mars 14, 2011 10:18:45

Mye er sagt og svært mye kommer til å bli sagt om den totale katastrofen Japan er inne i. De siste døgnene har inntrykkene blitt stadig sterkere. Det mest talende bildet til nå er imidlertid det som topper denne artikkelen.

http://www.dagbladet.no/2011/03/14/nyheter/utenriks/japan/jordskjelv/15801435/

Jeg tror knapt et bilde har gjort sterkere inntrykk på meg siden jeg var ungdom og det fortsatt var krig i Vietnam.




  • Kommentarer(2)//www.anneholt.org/#post6

Velkommen

personligOpprettet av Anne Holt ti., februar 01, 2011 13:55:46
Dersom du skulle dumpe innom denne bloggen, så skal du vite at den er helt ny. Velkommen skal du i alle fall være, selv om det er skrint med servering her akkurat nå. Dersom alle gode makter står meg bi vil det ikke vare så lenge før jeg er skikkelig i gang. Må bare cashe ut et par tapte veddemål først: Jeg skulle ALDRI ha min egen blogg. Jaja. Sånn er livet. Foranderlig.

  • Kommentarer(2)//www.anneholt.org/#post1